Lyrics: Tulus. Mysterion. Skriket Fra Juvet.

Gjennom blatake kan hun skimtes
et lysglimt av silke og fred.
Gjennom morker og vinternatt
kan du hore henne grate og le.

Pikeoyne lyser i bekmorke netter
og folges av ren og rev.

En pikekropp satser og kaster seg ut i,
et siste, men forste svev.

Pa ny hores skriket fra pikebarnet
gjennom regn og iskald vind.
Atter en gang hores skriket fra juvet
som skj?rer og trenger seg inn.

Du stivner ved lyden av skriket fra juvet
som fryser levende blod til is.

Det foles som knivblad i brusende arer.
Fra skriket fra juvet vil du aldri befris.

Hun vender seg mot deg i bekmorke netter,
hun folges av ren og rev.
Hun kaster seg ut i et vintermorker
i et siste, gjentagende svev.